Symbolske karikaturer

Egil Nyhus viser fram en tegning han laget som femåring. Da forstår jeg at dette er en mann som er født med tegning og karikaturer i fingrene. I år feirer han 30-årsjubileum som Jessheimbeboer, og det samme antall år som tegner i Romerikes blad. Egil Nyhus er et fyrverkeri av en personlighet, noe som gjenspeiles i tegningene hans.

På en nydelig og varm sommerdag svinger jeg inn på gårdsplassen til Egil. Han bor midt i Jessheim sentrum, i et hus som minner litt om et eventyrhus, der frodig grønt og fargerike blomster pryder husfasaden.

– Her har vi altså bodd i 30 år, forteller Egil. Mer sentrumsnært enn dette går det ikke an å bo.

– Kom inn da, sier Egil og vinker meg inn døra. Selve inngangspartiet er kontoret hans, og her er det jammen ryddig. – Det er jo gangen vår, smiler han, så det må se presentabelt ut. I vinduskarmen står det krukker på rad og rekke med fargeblyanter og maling, men Egil fargelegger nå helst på datamaskinen sin.

Tidlig start

Egil er født og oppvokst i Tønsberg. Som 16-åring gikk han til Vestfold Arbeiderblad og spurte om de trengte en tegner. Det gjorde de, og dermed startet Egil sin karriere som avistegner.
– Jeg har nok alltid vært flink til å tegne, innrømmer han, og jeg har alltid likt å tegne. Som barn av 70-tallets politiske miljø og en oppvekst i en skikkelig arbeiderklassefamilie var det nok naturlig for meg å begynne som avistegner. Jeg leste mengder med tegneserier. Det kan du fortsatt se i tegningene mine. Den svarte konturen rundt alle figurer er der fortsatt, og det var typisk for tegneserier den gangen.

Elsket skolen

– Skolen var min lekeplass, fortsetter han. – Jeg har alltid likt meg på skolen. På videregående tok jeg alle realfagene for å kunne komme inn på det jeg ville etterpå. Akkurat da trodde jeg at universitetet skulle bli min neste lekeplass, helt til jeg søkte på Kunst og Håndverkskolen i Oslo. Jeg kom inn, både jeg og tvillingbroren min, Svein.

Godt nok

– Jeg tegnet for riktig, og fikk dermed for lite motstand. Min personlighet kan ha godt av å bli utfordret litt. Hvem vet, kanskje jeg kunne ha vært et helt annet sted. Hva har jeg egentlig gjort med talentet mitt, fortsetter han litt undrende. Jeg burde ha blitt mye flinkere. Jeg tror jeg er for mye sånn ”godt nok”-fyr. – Ikke misforstå meg, fortsetter han. – Jeg har hatt mange flotte år som avistegner. Men det er jo en interessant tanke. Hvor hadde jeg vært hvis forutsetningene hadde vært annerledes.

Så smiler Egil, småler litt. – Uff, jeg prater altfor mye, sier han.

To menn og en tavle

Har du et ensomt yrke? spør jeg.
– Ja, kanskje det er derfor jeg skravler så mye, ler han. Joda, Egil innrømmer at det blir mye alenetid, men ensom er han på ingen måte. Han har mange jern i ilden, og det er ikke bare på kontoret han jobber. Sammen med broren reiser han rundt til barneskoler i hele landet. – Og Norge er et fantastisk land, legger han til. Hundrevis av skoler har fått besøk av Egil og Svein i regi av den kulturelle skolesekken. De holder tegneshow som nesten er som en teaterforestilling. To menn og en tavle heter det, og i 20 år har de to brødrene holdt forestillingen sammen.

– Til sammen er vi på tur i ca ti uker i året, forteller han. – Noen uker på våren og på høsten. Slik har jeg fått utløp for behovet for kontakten med andre. Jeg er ikke like opptatt av dette nå som før. Jeg hadde en periode over fem år der jeg hadde plass i et tegnefellesskap i Oslo. Det var lærerikt og trivelig, men helt ærlig, det var ikke særlig tidsbesparende. Nå trives jeg her i min lille hule, sammen med kona mi.

Ekstreme Jessheim

Jeg trives generelt godt her på Jessheim, fortsetter han. – Helt ærlig så er jeg nesten overrasket over den Klondikeutviklingen vi ser her nå. Det er så ekstremt! Egil ønsker ikke for stor fortetting. –Jeg som innbygger burde ha engasjert meg mer, innrømmer han. – For jeg har meninger om dette. Det viktigste er at det blir levelig for innbyggerne. Gateplanet må fungere. Det spiller ingen rolle hvordan byggene ser ut oppover i etasjene. Vi er ikke der. Vi er på gata, og der må det være levelig, hyggelig, slik at en ønsker å tilbringe tid der. Mennesker liker hygge. Er det for stilig, kan det bli kaldt og et sted man går forbi.

Kill your darlings

Egil elsker å formidle. – Å få lov til å formidle et budskap gjennom en tegning er spennende, sier han. I avistegningene og karikaturene forenkler han så mye som mulig. – Kill your darlings, sier han. – Det er mitt beste råd. Ta bort unødvendig støy. En avistegning skal være som et utropstegn. Det skal være sterkt, et symbol. Tegningen skal fange leseren, som skal forstå meningen raskt, men det kan ligge flere lag under den første forståelsen, smiler han.

Den sterke tegningen

En tegning er et språk, som alle forstår, uansett språk, uansett om du kan lese eller ikke. Derfor blir den sterk. I 2005 ble det rabalder da det ble sluppet karikaturer av Profeten Mohammed i den dansk avisen Jylland-Posten. I løpet av 2006 fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden, som reaksjon på disse karikaturene. Aldri før har vi sett slike globale konsekvenser av noe som ble publisert i en nasjonal, nordisk avis.

– Det er helt utrolig å tenke på at av alle former for ytringer, skulle den bittelille sjangeren avistegning, stå som det viktigste symbolet for ytringsfrihet i en årrekke, sier Egil. Da det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet i 2015 og 12 personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene, ble yrket livsfarlig – og livsviktig. Det skremte, men inspirerte enda mer! – Politiets sikkerhetstjeneste kontaktet oss i den perioden og avisa lurte på om jeg var utstyrt med alarm. Det er sprøtt da, smiler han. – Det endte med at kona sydde gardiner til meg.

Samme høst slo dødelig terror til på nytt i Paris. Målet nå var barer, konsertlokaler og sportsarenaer. Fokuset ble flyttet fra karikaturtegnerne til å gjelde hele det vestlige levesettet. – Karikaturstriden viser hvor sterk en tegning er, mener Egil.

Fra Kaptein Sabeltann til politisk karikatur

Egil har stort spenn i sine tegninger. For 30 år siden da han startet i Romerikes blad, var Sesam stasjon det mest populære showet for barn. Egil illustrerte bøkene og laget i tillegg puslespill og T-skjorter. I mer enn tjue år har han tegnet Kaptein Sabeltann og laget en mengde bøker sammen med opphavsmann Terje Formoe. – Fra politisk karikatur til Kaptein Sabeltann, joda det er et spenn der, ler han. I løpet av alle årene i Romerikes Blad var det en femårs periode som Egil oppsummerte nyhetsbildet med en serie med tegninger hver uke. – Det likte jeg godt, sier han.

Karakter

– Dagens aviser har utfordrende økonomi, og det går selvfølgelig ut over oss avistegnere, sier Egil. – Nå leverer jeg to tegninger i uka, og det er en merkbar nedgang fra slik det var før. Men andre oppdrag ramler inn til Egil. Det er ikke mange andre i hans sjanger, og gjennom et langt liv som tegner vil det alltid være plass til Egils karakteristiske tegninger.