Hva skjer når krisen treffer akkurat deg? Hvem skal du snakke med, hvor skal du begynne? En orkan av tanker og følelser treffer deg med en slik kraft at du tror du aldri vil klare å samle sammen restene av deg selv. Men så klarer du det likevel. Fordi du er et menneske, og fordi du må.
Steinar Vadet har stått i det. Følelsen av avmakt, usikkerhet og utmattende sorg. Han ønsker å fortelle sin historie fordi han vet at han ikke er alene. For han er det terapi å snakke, og han håper å kunne hjelpe noen som kommer i samme situasjon som han selv. For hva gjør du etter at du mister en av dine kjære? Hvor begynner du i et mylder av følelser, papirer og attester?
En dag som ble alt annet enn vanlig
En helt vanlig fredag i juni kom familien på fire hjem fra skole og jobb. Aina skrev på facebook at hun gledet seg til helgen med gutta sine, mannen Steinar og sønnene på 15 og 10 år. –Vi hadde masse planer den helgen, forteller Steinar. Vi spiste vår vanlige fredagstaco før vi etter hvert tok kvelden. Aina ville sitte oppe litt lenger. Tidlig lørdag morgen våkner Steinar. Plassen ved siden av han er fortsatt tom. Aina har ikke kommet. Han går ned i stua og ser at hun har sovnet i sofaen. Han prøver å vekke henne, men forstår med en gang at hun er borte. Natten til 24. juni 2017 døde Aina i sofaen sin hjemme i huset på Kløfta, 38 år gammel.
Det uvirkelige
Så blir alt kaos. –Jeg klarte å ringe 113 og gjennomførte livreddende førstehjelp, uten å lykkes, forteller en alvorstung Steinar. Ambulansen kom raskt. Det samme gjorde politiet. Alle detaljer fra dagen sitter som spikret. Det eneste jeg tenkte på var gutta mine, som fortsatt lå trygt i sengene sine helt uvitende om hva som foregikk nede. Hvordan skulle jeg klare å fortelle det til dem? Et kriseteam fra Ullensaker ble beordret. De gjorde en helt strålende jobb, og det var godt å ha dem hos oss. Steinar vekket guttene sine, og sammen med kriseteamet fikk de støtte gjennom gode samtaler. –Det var en ubeskrivelig dag. Politiet sperret av huset. Vi satt ute, og jeg frøs. Men å gå inn i huset og ta på jakke fikk jeg ikke lov til. Jeg forstår at det er en prosedyre de må følge ved slike dødsfall, men det forsterker følelsen av uvirkelighet.
Stillhet før kaos
–Kriseteamet kan jeg ikke få fullrost nok, fortsetter Steinar. I nærmere tre dager var de tilgjengelige døgnet rundt. Men så kommer stillheten, etterfulgt av kaos. For det praktiske rundt et slikt dødsfall er ikke småtteri.
–Kommer vi til å bli fattige, pappa? Må vi flytte? Dette var noe av det første sønnene til Steinar spurte om. Og det er faktisk et betimelig spørsmål. Bankkontoen til Aina ble sperret. Sommerferien nærmet seg og Steinar hadde ført over alle feriepenger til hennes konto for å samle alt på et sted. Men å åpne kontoer er vanskelig. Banken må ha uskifteattest, men papirer må tinglyses før noe kan gjøres. Det tar lang tid, for lang tid for Steinar og barna. –Vi fikk tilslutt forskudd på arv fra foreldrene mine, og dermed ordnet det seg.
Hjelp fra NAV
Steinar jobbet hardt. Han brukte det som en terapi. –Det er et papirvelde uten like, og det kan virke som en evighetsprosess, innrømmer han. Han ble ganske raskt kalt inn til økonomisk rådgivning i NAV. Her fikk han vite hvilke rettigheter han hadde og hvilke støtteordninger han kunne søke om. Søknadsskjemaer i alle retninger om barnetrygd, utvidet barnetrygd, gjenlevende-pensjon. Flere skjemaer skulle sendes inn elektronisk, og det slet Steinar med. Han klarte ikke å fokusere på skjerm, og det tok tre uker før han klarte å ta tak i disse tingene. Steinar hadde en kontaktperson i NAV. Hun ringte han en gang i uka for å følge han opp, og hun var tilgjengelig hele tiden.
Trenger ikke stresse
Steinar var så heldig å ha en bror som hjalp han med utfylling av skjemaer og papirer. Og de opplevde at de jobbet raskere enn de offentlige myndighetene. –I ettertid kan jeg nok si at vi ikke hadde trengt å stresse så veldig med dette. Vi satt og ventet på at det offentlige skulle bli ferdige, og det var frustrerende. Men alt skal gjennom systemet, og det tar tid.
Sorggrupper
Etter nyttår startet Steinar i sorggrupper. Han går til Fransiskushjelpen i Oslo som er et tiltak for voksne, og han går sammen med barna sine til sorgstøtte på AHUS som er for familie med barn. Steinar har i tillegg startet på et annet opplegg på AHUS for voksne. Alle sorggruppene arrangeres i tre ukers intervall.
–Jeg går på det jeg får tilbud om, sier Steinar. Mennesker trenger ulike ting i en sorgprosess. Jeg må prate med folk. Det å kunne være sammen med andre som har opplevd noe av det samme, og som er i samme situasjon, hjelper meg. Det interessante er å se kjønnsdelingen i gruppene. Det er klar overvekt av kvinner. Det har både med at de er flinkere til å søke hjelp og ser nytten av å være sammen med andre. Jeg tror at menn kunne hatt godt av å åpne seg litt mer, mener han.
Steinar har en fast kontaktperson i FABU (Forebyggende avdeling barn og unge) på Jessheim, der han går til samtaler, i gjennomsnitt en gang i uka. –Her får jeg god oppfølging, forteller han.
Ingen enkel oppskrift
–Jeg skulle ønske det var en oppskrift man kunne følge, sier han. Et hjelpemiddel av noe slag, som forteller deg hva som er viktig å huske på. Men det finnes ikke. Et råd Steinar kan gi er å skrive ned alt du tenker på og alt du får beskjed om, for å huske, det går ikke. Ta kopier av det du sender inn og skriv opp når du skal ringe og purre på det du har gjort. Det er nemlig ikke alle kontorer som er like flinke til å svare. Lag et system. Steinar viser fram en bok der han har skrevet ned lister med gjøremål. -Skriv ned og stryk ut etter hvert som det er gjennomført. Det er viktig å ha orden, for i en sorgprosess glemmer man hele tiden. Hodet er fullt!
For Steinar var det også godt å komme i jobb igjen. -Jeg startet med noen timer, og jobbet mer og mer. Det var bra å komme seg ut og få litt pause fra alle tankene. -Det viktigste er gutta mine, sier Steinar. -Jeg gjør så godt jeg kan for at de skal ha det så bra som det går an.
Steinar ønsker å være til hjelp for andre i samme situasjon. Hvis du ønsker å prate med han, kontakt oss i GLIMT.
Legg igjen en kommentar