22. mars lanserer historiker Gunnar Horverak fra Jessheim boken ”Industrieventyret Fossum Fabrikker i Nordkisa”. En hjørnestensbedrift med storhetstid etter krigen og fram til 60-tallet, med enorm innvirkning på lokalmiljøet.
Med smittende entusiasme forteller Gunnar levende om Fossum Fabrikker, hjemme i stuen sin. Med rykende fersk kaffe og en saftig brownies på bordet satt jeg meg godt til rette i godstolen. Jeg klarte så vidt å kaste innpå et stykke av kaka før pennen måtte til pers igjen. Gunnar har vært lærer på Nordby Ungdomsskole i mange år, og med pedagogisk sans og rytme var det bare å skrive så blekket sprutet. Og Gunnar hadde mye på hjertet. –Du må si i fra om jeg forteller for inngående da, sier han flere ganger. Men det er bare en fryd å høre på mennesker som med innlevelse og viten forteller om det de brenner for. Og det gjør Gunnar.
Det hele begynte på midten av 1920-tallet, da Lars Fossum startet en smie. I 1928 kom broren Josef Fossum med i bedriften og sammen skulle disse to bygge opp en svært viktig hjørnestensbedrift i Nordkisa.
En vanskelig tid
–De startet opp på det verst tenkelige tidspunktet, forteller Gunnar. Tiden etter første verdenskrig var preget av konflikter, revolusjoner og kriser. Norge gjennomgikk også et sosialt- og økonomisk strukturskifte fra å være en jordbruksnasjon til et industrisamfunn. Industristatistikken viser at det ble dannet mange nye enmannsbedrifter i disse årene. –Det var rett og slett fordi det var enklere og mer fristende å starte noe selv, enn å gå arbeidsledig, forteller han. Men etter hvert begynte bankene å skru igjen krana. De sluttet å låne ut penger og renta var skyhøy. På tiden da Fossum startet var det som aller verst, og brødrene Fossum gikk motstrøms.
To gode hoder
Det gikk gjetord om brødrene Fossum, og de ble av mange omtalt som genier. Suksessen lå i brødrenes evne til å se hva slags produkter folk trengte. Ganske raskt utvidet de bedriften, og ansatte flere. De lagde karosseriet til den andre Hervabussen. De laget kjerrehjul som var gode å ha i Nordkisa området på denne tiden med dårlige veier, og de konstruerte en ny klauvboks som gjorde det tryggere og enklere for den som skulle beskjære klauvene til storfe. Da fikk de sin første store kunde, Felleskjøpet.
Etter hvert bygde de et sagbruk og et snekkerverksted der de lagde dører, vinduer og interiør til kjøkken og bad.
Gå sakte
Da andre verdenskrig startet døde Josef. Sønnen til Lars, Leif Fossum ble dermed kastet inn i fabrikken som 24-åring. Det ble en krevende tid, men far og sønn fant løsninger. Tyskerne krevde at de skulle lage 40 hus/brakker til Gardermoen. De fikk også beskjed om å levere de materialene som trengtes for å bygge opp Hauerseter Leir. Fossum ville ikke ha noe med tyskerne å gjøre, men de hadde ikke stort valg. Det var ingen arbeidere som ble kritisert for sin ”gå sakte-aksjon” da de holdt på med produktene til tyskerne.
Gjenreisingen av Nord-Norge
Fossum Fabrikker ble dermed en del av rettsoppgjøret etter krigen. De ble frikjent fordi de ikke hadde beriket seg på tyskerne. De leverte kun 10 av de 40 husene til Gardermoen. De resterende 30 ble lagret og brukt som en del av gjenreisningen av Troms og Finnmark. Dette området, nord i landet vårt var totalskadet. 60.000 kvadratkilometer var nedbrent. Det samme var 12.000 bolighus og 75.000 mennesker trengte nye steder å bo. Fossum fabrikker utviklet seg derfor til å bli en ferdighusprodusent som leverte modulhus. Husene som gjenreiste Troms og Finnmark hadde bedre standard enn før krigen. Dette førte til en sosial utjevning av befolkningen i landsdelen
Leverer hus til Israel
14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. Mange jøder vendte tilbake til sine røtter. Men de trengte mye, blant annet hus. Fossum Fabrikker ville gi et av husene sine til Israel og sendte det av gårde. Massiv positiv omtale gjorde at de fikk i oppdrag å levere mange hus til det nye landet.
Gjensidig avhengighet
Fossum Fabrikker opplevde store oppturer og nedturer gjennom turbulente år i verdenshistorien. Det som gjorde at de klarte seg så bra og klarte å bygge opp fabrikken var menneskene som tok de riktige avgjørelsene. De så hva markedet trengte og produserte deretter. På sitt største var det 150 til 200 ansatte på fabrikken, som hadde et avhengighetsforhold til lokalsamfunnet og motsatt. Bøndene leverte tømmer hit og mange jobbet i fabrikken.
Ledelsen var opptatt av å ta vare på sine ansatte, og skapte et sosialt samlingspunkt gjennom å tilby badstu. Fredag var kvinner og barn sin dag, og lørdag var det mennene sin tur. Til å begynne med var det kun for de ansatte, men etter hvert kunne alle i Nordkisa benytte seg av dette.
Fabrikken kjøpte inn instrumenter til musikkorps, de dreide trepokaler, og la til rette for hoppkonkurranser og annen idrett. De ble en identitetsskaper for lokalmiljøet, og alle som bodde i Nordkisa hadde et forhold til Fossum Fabrikker. Fabrikkfløyta som fløytet inn til arbeid, pauser og dagsavslutning var et symbol på arbeid og velstand, og ble hørt over store deler av Nordkisa.
I 1954 brant trevarefabrikken og verdier for 30 millioner kroner gikk tapt sammen med uerstattelige maskiner, tegninger og historie. –Dette kan ha vært begynnelsen på slutten for fabrikken som ble lagt ned i 1960, forteller Gunnar.
Historikeren
Gunnar Horverak fikk spørsmål om å skrive historien til fabrikken av kisakarene Einar Stokstad og Bjørn Simensen. Det takket han selvfølgelig ja til, og ser fram til lanseringen av boka 22. mars. -Det har vært veldig spennende å skrive denne boka, forteller han. –Det som har gledet meg mest er hvor mange hjelpsomme og hyggelige mennesker jeg har møtt på veien, som har hjulpet meg med å finne artikler, bilder og informasjon. Det har vært en sann glede, avslutter han.
Legg igjen en kommentar