Filmen Den 12. mann har blitt en av tidenes mest sette kinofilmer siden Norgespremieren 25. desember 2017. Krigshelten Jan Baalsrud har fascinert det norske folk siden historien ble kjent gjennom ”Ni Liv” fra 1957. Nye opplysninger og informasjon førte til at Jans tremenning, Tore Haug fra Hurdal og Jessheim, startet et seks års langt forskningsprosjekt. Det han fant ut ble til boka ”Jan Baalsrud. Og de som reddet han” som dannet grunnlaget for filmen ”den 12. mann”.
En uredd mann
Tore Haug har vært uredd i hele sitt liv. Han har jobbet som både pilot og lege, og har tatt de utfordringer og muligheter han har fått. Nå er han pensjonist. -Selv om jeg gjennom et langt liv har gjort mye, må jeg nok innrømme at jeg nå har opplevd en helt ny verden, forteller han.
En fantastisk reise
–Dette er den første og eneste boka jeg noen gang har skrevet. Og ikke i mine villeste fantasier kunne jeg ha forutsett hva den ville føre med seg. Og, nei, jeg har ingen planer om å skrive flere bøker. Det har vært en utrolig reise. Først å få lov til å gå i Jan Baalsruds fotspor, og utarbeidelsen av boka. Deretter filmatisering og alt som skjedde da filmen endelig ble vist.
Vendepunktet
I 1995 ble ”Ni Liv” vist på TV, og Tore lot seg fascinere. –Det var faktisk det øyeblikket som gjorde at jeg bestemte meg for å dra til Troms for å gå i Jan sine fotspor, sier han. Jan var tremenningen til Tore, og de har så vidt møtt hverandre en gang. Men historien har vært med Tore hele livet.
De livsviktige hjelperne
Da Tore dro til Troms startet han i Toftefjorden der ferden til Baalsrud begynte. Tore møtte flere av Baalsrud sine hjelpere og etterkommer. Det er disse menneskene boka og filmen fokuserer på. For uten hjelperne ville ikke Baalsrud ha overlevd. En av hjelperne som Tore støtte på var Peder Nilsen. Det var han som hadde fiskeskøyta, og han som bar Baalsrud i land, slik at han ikke skulle bli våt.
Senere møtte Tore, Peder Isaksen, som var en av de sentrale hjelperne i Mandalen der Baalsrud lå 17 dager i fjellhule. Han sa at Tore måtte glemme alt han hadde hørt. Så begynte han å fortelle sin historie. Tore sine notater fra møtene med Peder og de andre hjelperne dannet utgangspunktet for boka. I seks år forsket han på krigshelten, og nye detaljer dukket stadig opp. I 2001 var boka ferdig, og den ble en bestselger i Troms. Norsk-amerikanske Astrid Karlsen Scott oversatte boka til engelsk som er utgitt i USA.
Fra bok til film
I 2004 ble Tore forstyrret i arbeidstiden sin. Da jobbet han som allmennpraktiserende lege i Oslo. Han pleide sjelden å ta telefoner selv når han hadde pasienter. Men da sekretæren kom inn og fortalte at det var telefon fra Hollywood gjorde han et unntak. Veslemøy Zwart var på tråden, kona til Harald Zwart. Hun hadde blitt så grepet av boka til Tore, og lurte på om de kunne møtes. –Vi hadde et fem timers langt møte, smiler Tore. –Det var en virkelig god dag. Det gikk ikke lang tid før Harald Zwart kjøpte filmrettighetene, og den nye verdenen var i ferd med å åpne seg.
Ansatt på settet
Tore har vært med på hele prosessen, fra forberedelsene og til gjennomføring av innspilling og tilslutt premieredagene. Nordisk film står som produsent av filmen og daglig leder Aage Aaberge utnevnte raskt Tore til manuskonsulent og historisk konsulent. Tore var med på innspillingene i både Troms og i Oslo som startet i april 2016. –Skuespilleren som har rollen som Gestaposjef kan ikke tysk, røper Tore. –Siden tysk er mitt andre morsmål ble det min oppgave å hjelpe han med uttalen, smiler han. –Jeg har også skrevet en del replikker på tysk. Hører du nøye etter så kan du nok forstå at han ikke er av tysk opprinnelse, men jammen synes jeg han klarte seg veldig bra.
Den første festdagen
14. desember var det verdenspremieren i Aurora kino i Tromsø. Dagen etter var det premiere i Lyngen som har 300 innbyggere. –Det var en fantastisk opplevelse, sier Tore tankefullt. –Det var her Baalsrud gjemte seg på låven, og her han ble tatt vare på av uredde innbyggere som videre har delt av sin kunnskap med oss. Da vi kom hit til premieren ble vi tatt i mot av hele bygda med ordfører i spissen. Alle barna sto med norske flagg og vinket oss velkommen. Det var en rørende opplevelse som jeg vil huske resten av livet. Det ble mange premierer etter dette, og Tore har sett filmen 12 ganger. Det er en mektig film, der den røde tråden er riktig og velspilt. Baalsrud sitt ønske var at hjelperne skulle trekkes fram, og der synes jeg filmen gjenspeiler boka godt, sier Tore.
Baalsrud døde i 1988. Da hadde han bodd på Tenerife siden 1962. –Varmen lindret de store smertene han hadde i bena, forteller Tore. Han etterlot seg datteren Liv. Hans bror Nils-Ivar var til stor hjelp for Tore i bokprosessen.
En ettertraktet mann
Tore skrev manus til boka seks ganger før han gikk til Gyldendal. På landsbasis ligger boka nå på syvende plass over mest solgte bøker. I løpet av tre uker ble det solgt 700.000 kinobilletter. –Det ble en suksess, kan vi vel trygt si, sier Tore. Tore har blitt en ettertraktet mann. Han har vært på Østlandssendingen, i Ni-Timen, på fem direktesendte radioprogrammer, Radio Tromsø og er å høre i flere Podkaster. I februar var han i Moldetraktene for å holde foredrag. –Det har skjedd mye, innrømmer han. Nå kan det vel hende at det roer seg litt framover, smiler han.
Legg igjen en kommentar