Else

Det beste på Jessheim var 17. mai, forteller Else Kåss Furuseth da hun mimrer tilbake.  Da vi spilte korps i Storgata og tok oss tid til å stoppe for å hilse på alle og slå av en prat både her og der – og det ikke føltes så viktig med takta. Det er få steder jeg koser meg så mye som her.  Med fare for å høres ut som en ”litt opp i åra”: Det er rart med det,  men Jessheim er uansett hjemme.

Midt i rundkjøringa på Bislet i Oslo ligger kafeen Laundromat.  Klokka 18.01 kommer hun litt heseblesende inn og lurer på om hun er sen.  Ca ett minutt, sier jeg, så det går nok bra.  Else har stramt program.  Hun er midt i oppkjøringen til sitt eget talkshow da jeg møter henne.  –Jeg var på søndagsmiddag på Jessheim i går, forteller hun, så jeg kunne egentlig ha møtt deg der.  Men det var så mye får-i-kål, så det var fint du kunne komme til Oslo, unnskylder hun seg nesten.   Skulle bare mangle, sier jeg som har tatt det som en selvfølge å møte henne der hun befinner seg.

Talkshow-vert

Else er ettertraktet om dagen, og i høst har hun hatt gjesteopptredener i mange TV-show.  Hun har blant annet fått tildelt ”kosedyr” av Thomas og Harald i Senkveld, hun har vært med i Brille der de prøvde å kurere den litt annerledes uttalen av bostaven R, og hun ville prøve seg som deltaker i Skal vi danse, men trakk det fort tilbake da hun fikk høre hvor ofte de trener.  Nå er hun i gang med sitt eget show.  Det heter ”ELSE”  og er et humortalkshow med kjente gjester. 

– Det er nye fjes hver gang, og det spennende med et sånt konsept er at man aldri vet hva de vil si, forteller hun. – Man må ta ting på sparket og reagere der og da, som i livet generelt!  Da vi møttes mente hun at hun hadde svart belte i møtevirksomhet.  – Det er veldig spennende å få være med på å forme alt som skal skje.  Men komifolk bruker dessverre like mye tid på møter som Espelund. Vi er mange som samarbeider om å lage et så bra show som mulig,  jeg liker heldigvis alt unntatt excel, sier hun.

Kroppen som kostyme

Synes du ikke det er skummelt å være med på alt dette? Spør jeg.  Jo, det er skummelt, sier hun, men det er også veldig morsomt – det er jo ikke hjerne-kirurgi jeg driver med. Else gjør ofte narr av seg selv og sin egen kropp, men for henne er det humor.  Alt handler om hvordan man setter det opp.  Ideen må være god!  Kroppen er for Else et kostyme. – Men jeg vil understreke at jeg i de aller fleste situasjoner har klær på meg, ler hun.

Den flaue virkeligheten

Selv om det kan se ut som Else er blottet for følelser som sjenanse og flauhet, så er ikke det helt sant.  Til og med Else er selvbevisst på visse områder.  Det å vise ekte følelser, eller det å skulle mene noe oppriktig kan absolutt være flaut, sier hun.  Da hun spilte ”kjæresten til Leo” fikk hun virkelig føle på noen ugreie følelser.  Bare det at han strøk meg på kinnet var en pinlig opplevelse, og jeg var faktisk litt redd for at mine reaksjoner skulle ”røpe” hvorfor jeg ikke har kjæreste, sier hun.  Jeg er ingen ekshibisjonist.  Det å gå i badedrakt foran Morten Ramm før TV opptak, er heller ingen god følelse, det er akkurat som på Nordbytjernet på 90-tallet! Da er ikke kroppen lenger et kostyme, men bare meg. Men noe av det morsomme med jobben er når man glemmer sin egen selvbevissthet og går for latteren.

Den gode pappa

Hva sier din pappa til slike opptredener?  – Jeg stiller ikke spørsmål om alle scenene jeg gjør, smiler Else. Ikke still spørsmål om du ikke vil ha svar! Men jeg stoler på at han er stolt av meg. Jeg synes pappa er morsom, men om jeg skal være ærlig er det vel så viktig at andre ler. Han er jo sabla inhabil! En gang ga Else et farsdagskort til faren der det sto: ”Du er som en far for meg”.  – Jeg synes det var midt i blinken jeg, ler hun.  Enkelt og greit! Fattern er en stødig type som har gitt meg humøret.

Sendt er Glemt

–Jeg er en ”bikkje” etter tilbakemeldinger, fortsetter hun.  Når pappa sender meg melding der det står RING MEG, så skjønner jeg at jeg har gått over streken.  Han har også sendt meg en melding der det står at det er lov å bruke hjernen!  Det er også et tegn på at noe ikke er helt innafor.  Da vi hadde et innslag på  P3 om hvordan vi skulle lære å kline av festivaldeltakere, fikk jeg beskjed om at han skulle komme å hente meg.  Men, men, sendt er glemt, sier vi.  Og slik er det som regel.

–Jeg tenker ikke på hva som er, men hva som kommer. 

Savner overraskelser

Familien er viktig for Else.  -Jeg er 33 år og bor alene, med søsteren min og en av de beste venninnene mine i leiligheten under.  Vi har det veldig hyggelig, og det er en slags Melrose Place aktig stemning, dog uten Jake på motorsykkelen.  Vi har ikke noe svømmebasseng heller, men bortsett fra det så tenker jeg at det er litt likt, humrer hun.  Men Else blir lei av sine egne vaner og har etterhvert lyst på sin egen familie.  – Jeg savner å bli overrasket!  Jeg har problemer med å overraske meg selv, dessverre.  Det er jo aldri taco på bordet når jeg kommer hjem! Innspill fra andre er jo også viktig for å stagge dramalærer-looken.  Jo lenger man bor alene jo særere blir man, og jeg gledegruer meg til jeg blir hun eldste dama i gården med alle kattene.

Jessheims hemmeligheter

Else er glad i Jessheim.  Det er her jeg kommer fra og det er det som er HJEMME.  Da Kaffebrenneriet kom til Jessheim fikk jeg melding av pappa.  Det var stort.  Det samme skjedde da Hennes & Mauritz kom.  Den beste butikken på Jessheim da Else var i tenårene var 10èrn.  -Her kunne vi få tak i alt vi hadde lyst på fra sjokolade til blomster, men det gikk mest i alt med transfett. Alt til kun 10 kroner! Det var helt fantastisk.  Da vi gikk på 16 års disko på Observatoriet gikk vi på jakt etter alkohol i buskene ved det gamle legesenteret.  Her var det mange som hadde gjemt unna litt, så der var det alltid noe å finne. 

Et annet godt sted var ved vareleveringen bak Jens Evensen (som nå er Meny).  Synd jeg kommer med disse tipsene 15 år for sent.  Else får en slags Änglagård følelse når hun tenker på Jessheim.  – Jeg liker så godt landskapet, sier hun.  Husker at alle fra vestlandet maste så mye om at de savnet fjord og fjell da jeg gikk på Romerike. Men jeg elsker såkalt ”slapt landskap.” Greit nok at det er flatt, men jeg synes det er perfekt at jeg vet hva som skjer rundt hjørnet. Nesten som  å se en god film du har sett før. Avslappende og fint.

Romerike Folkehøyskole sto som en helt klar ledetråd for Else.  –Jeg var avstandsforelsket i Anders Baasmo Chrisitansen da han gikk på Romerike, ler hun. Dro med meg venninna og så på alt han gjorde.  Teaterlinja var et opplagt valg, og det var her hun møtte mange av sine framtidige kollegaer.

Sorg og humor er ingen motsetninger

-Jeg er tro mot latteren og det jeg oftest holder på med er humor, eventuelt mening – som en bonus.  Et show som Else har hatt gående lenge nå er ”Kondolerer”.  Dette er så absolutt meningsbærende.  Else har opplevd at både mamma og storebror har tatt selvmord, og noe mer ærlig og befriende enn denne forestillingen skal man lete lenge etter.  Selvmord er fortsatt et tabu-emne, men Else forteller om det så åpenhjertig og hjerteskjærende som bare hun kan. Med sin underfundige måte å flette humoren inn i et så ømtålig tema, klarte hun å få med seg sitt publikum inn i latteren før hun igjen brøt den ned med tårer.  Hun har fortsatt forestillinger på Nasjonalteateret og hun synes det er godt å jobbe med noe det faktisk er en mening bak.  Negative reaksjoner på dette stykket har hun ikke fått. 

–Jeg kunne vunnet NM i konfliktskyhet, sier hun, så det er jeg glad for, jeg er opptatt  av å ikke såre. Kondolerer er en forestilling som tar for seg savnet etter de som er borte, men det er også en hyllest til de som er igjen, sier Else.  Sorg og humor er ingen motsetning, kanskje snarere tvert i mot.  Humor gjør sjeldent noe verre, etter min mening.  Heldigvis så slutter ikke det som er morsomt å være morsomt selv om livet noen ganger er litt for trist.